| Solvang kolonihager avdeling 2 |
|
Møt to kolonister: Kim André og Iver Antoine Daljord
– Biene må få sitt!
Kolonihager er like mangfoldige som menneskene som bor der. For noen er målet en konstant nyklipt plen uten en eneste løvetann. Andre tenker at biene trenger mat for å gjøre verdens viktigste jobb. Kim og Iver har laget en hage med hjerterom for planter som metter sultne bier.
Det er ikke bare mennesker som bor i Oslos kolonihager. Mange holder høns, og det finnes karpedammer. Rådyr er et vanlig syn, og noen synes grevlingene som spankulerer på kveldstid er litt skumle. Om vinteren kan du til og med møte på elg. Men det viktigste dyret i kolonihagen er bien. Biene jobber utrettelig med bestøvning og er direkte ansvarlig for omtrent en tredjedel av maten vår. Moderne jordbruk og miljøgifter har gjort livet tøft for biene verden over. Oslos bybier er et lite bidrag i den globale innsatsen for å hjelpe biene. På Solvang 2 er det satt opp flere bikuber.
– Vi er som de fleste på Solvang opptatt av bærekraft og en mest mulig økologisk hage. Det er fantastisk å nyte saft og syltetøy laget av bær og frukt fra vår egen hage, og vite at dette er mat uten tilsetningsstoffer og plantegifter. Uten bienes pollinering blir det stusselig i hagen. Derfor har vi satset på planter som biene liker, og vi setter gjerne av en del av plenen til blomstereng. Villblomster som kløver og løvetann er populær biemat. Vi har ikke kastet ut gressklipperen, men biene må få sitt!
Det sier Kim André og Iver Antoine Daljord, som er kolonister på tredje året. Kim forteller at han stod på venteliste i ti år. Nå kan han by på juice fra egne epler.
Naturen tar ingen pauser
– Jeg satte meg på listen etter å ha lest om hagene i Aftenposten. Ti år på ventelisten høres vel lenge ut, men egentlig var jeg ikke «klar» for hage før de siste årene. Det er mye arbeid i en kolonihage, både for biene og for oss kolonister, sier Kim.
En kolonihage krever tid! Det kan alle kolonister skrive under på.
– Naturen tar ingen pauser. Ser du bort i fem minutter titter ugresset fram. Plenen skal ikke se ut som kunstgress, men lar du ugresset få overtaket blir det fort en uoverkommelig jobb å ha kolonihage. Å ha kolonihage krever mye tid. Det er alltid noe å gjøre. Vi er bønder i byen. Etter at vi tok over hagen for tre år siden har det vært utrolig mange gleder, men det har vært noen tårer også, sier Iver med et smil. Skvallerkålen har de for lengst akseptert – den lar seg ikke utrydde.
En livsstil
Kolonilivet er en livsstil. Hyttene er knøttsmå, og for en barnefamilie er det trangt om plassen. Sengeplass må ofte improviseres om du har venner på besøk. De fleste hyttene har innlagt vann, og mange har dusj og do. Kim og Iver har som mål å bo i hagen i størstedelen av sesongen, som er fra midten av april til midten av oktober.
– Vi vil være her mest mulig, og da må vi nesten ha et minimum av komfort. Det er mye å gjøre i hagen, og vi har lagt vekt på å finne løsninger inne i hytta som er praktiske og gjør hverdagen enklere. Vi har derfor prioritert plass til en oppvaskmaskin, sier Kim.
Paret tipper de bruker 14 timer i uka på hagearbeid. Det har gitt resultater, for i kveldssolen stråler frodig blomsterprakt i alle regnbuens farger.
Tenk OBOS!
Hyttene på Solvang har stått her i snart 100 år og er en viktig historisk del av Oslo. Kim og Iver har en klar oppfordring til unge med sans for grønn livsstil:
– Sett dere på ventelista! Det er litt som OBOS. Du trenger kanskje ikke leilighet akkurat nå, men på sikt kan det være gull verdt. Du kan alltids vurdere om kolonihytte er noe for deg når du får tilbud om å kjøpe. Det koster noen hundrelapper i året, og da står du på ventelisten i alle ni kolonihagene i Oslo.
Hagene er populære turmål, og mange stanser opp og beundrer hagene. Men livet i kolonihagen handler ikke bare om fine hager. Kim og Iver forteller at det sosiale ved hagelivet også er viktig:
– Samholdet er unikt, og dugnadsånden lever. Her er det godt naboskap og alltid lett å få gode råd. Kolonihagene er viktige for hele byen, som en inspirasjon til en alternativ livsstil og som et eksempel på godt fellesskap. Hagene representerer verdier som er verdt å ta vare på i vår tid. Naturen blir trukket inn i bylivet og hagene med sine frukttrær og bærbusker er med på å vise verdien av lokalt produsert mat og å være selvforsynt, sier Iver.
Bienes summing rundt oss viser at de er helt enig.
Det er ikke bare mennesker som bor i Oslos kolonihager. Mange holder høns, og det finnes karpedammer. Rådyr er et vanlig syn, og noen synes grevlingene som spankulerer på kveldstid er litt skumle. Om vinteren kan du til og med møte på elg. Men det viktigste dyret i kolonihagen er bien. Biene jobber utrettelig med bestøvning og er direkte ansvarlig for omtrent en tredjedel av maten vår. Moderne jordbruk og miljøgifter har gjort livet tøft for biene verden over. Oslos bybier er et lite bidrag i den globale innsatsen for å hjelpe biene. På Solvang 2 er det satt opp flere bikuber.
– Vi er som de fleste på Solvang opptatt av bærekraft og en mest mulig økologisk hage. Det er fantastisk å nyte saft og syltetøy laget av bær og frukt fra vår egen hage, og vite at dette er mat uten tilsetningsstoffer og plantegifter. Uten bienes pollinering blir det stusselig i hagen. Derfor har vi satset på planter som biene liker, og vi setter gjerne av en del av plenen til blomstereng. Villblomster som kløver og løvetann er populær biemat. Vi har ikke kastet ut gressklipperen, men biene må få sitt!
Det sier Kim André og Iver Antoine Daljord, som er kolonister på tredje året. Kim forteller at han stod på venteliste i ti år. Nå kan han by på juice fra egne epler.
Naturen tar ingen pauser
– Jeg satte meg på listen etter å ha lest om hagene i Aftenposten. Ti år på ventelisten høres vel lenge ut, men egentlig var jeg ikke «klar» for hage før de siste årene. Det er mye arbeid i en kolonihage, både for biene og for oss kolonister, sier Kim.
En kolonihage krever tid! Det kan alle kolonister skrive under på.
– Naturen tar ingen pauser. Ser du bort i fem minutter titter ugresset fram. Plenen skal ikke se ut som kunstgress, men lar du ugresset få overtaket blir det fort en uoverkommelig jobb å ha kolonihage. Å ha kolonihage krever mye tid. Det er alltid noe å gjøre. Vi er bønder i byen. Etter at vi tok over hagen for tre år siden har det vært utrolig mange gleder, men det har vært noen tårer også, sier Iver med et smil. Skvallerkålen har de for lengst akseptert – den lar seg ikke utrydde.
En livsstil
Kolonilivet er en livsstil. Hyttene er knøttsmå, og for en barnefamilie er det trangt om plassen. Sengeplass må ofte improviseres om du har venner på besøk. De fleste hyttene har innlagt vann, og mange har dusj og do. Kim og Iver har som mål å bo i hagen i størstedelen av sesongen, som er fra midten av april til midten av oktober.
– Vi vil være her mest mulig, og da må vi nesten ha et minimum av komfort. Det er mye å gjøre i hagen, og vi har lagt vekt på å finne løsninger inne i hytta som er praktiske og gjør hverdagen enklere. Vi har derfor prioritert plass til en oppvaskmaskin, sier Kim.
Paret tipper de bruker 14 timer i uka på hagearbeid. Det har gitt resultater, for i kveldssolen stråler frodig blomsterprakt i alle regnbuens farger.
Tenk OBOS!
Hyttene på Solvang har stått her i snart 100 år og er en viktig historisk del av Oslo. Kim og Iver har en klar oppfordring til unge med sans for grønn livsstil:
– Sett dere på ventelista! Det er litt som OBOS. Du trenger kanskje ikke leilighet akkurat nå, men på sikt kan det være gull verdt. Du kan alltids vurdere om kolonihytte er noe for deg når du får tilbud om å kjøpe. Det koster noen hundrelapper i året, og da står du på ventelisten i alle ni kolonihagene i Oslo.
Hagene er populære turmål, og mange stanser opp og beundrer hagene. Men livet i kolonihagen handler ikke bare om fine hager. Kim og Iver forteller at det sosiale ved hagelivet også er viktig:
– Samholdet er unikt, og dugnadsånden lever. Her er det godt naboskap og alltid lett å få gode råd. Kolonihagene er viktige for hele byen, som en inspirasjon til en alternativ livsstil og som et eksempel på godt fellesskap. Hagene representerer verdier som er verdt å ta vare på i vår tid. Naturen blir trukket inn i bylivet og hagene med sine frukttrær og bærbusker er med på å vise verdien av lokalt produsert mat og å være selvforsynt, sier Iver.
Bienes summing rundt oss viser at de er helt enig.
Tekst/foto: Aftensol
